skip to Main Content
Hva Skal I Restavfall

Hva hører egentlig hjemme i restavfall?

For ett par uker siden ringte jeg renovasjonsselskapet og ba om å få bytte dunken for restavfall hjemme.

– Hvor mye større dunk skal du ha? spurte damen på telefonen.

– Større? Nei, jeg vil ha en mindre dunk. Vi har jo neste ikke restavfall.

Det siste halve året har vi tatt oss ekstra i nakken med sortering av søppel hjemme. Ikke det at vi aldri synder, for det gjør vi til stadighet. Vi veksler på å være søppel-syndere og søppel-politi i heimen. Jeg har mang en gang plukket plastfolie ut av matavfallet etter Aleksander, og han har fisket opp papir fra restavfallet etter meg. For å ikke snakke om små-synderne våre som til stadighet kaster godteri-papiret sitt i det søppelet som er nærmest.

Vi hadde som de fleste andre restavfallet under vasken på kjøkkenet. Lett tilgjengelig. Og plastsekken hang på en krok på verandaen. Litt mindre tilgjengelig. Etter hvert så vi at bøtta til restavfallet stort sett var tom, mens plastposen på verandaen som regel var stappet. Så kom Aleksander med idéen om å snu på det. Nå går plast-avfallet i søppelbøtta under vasken og restavfallet i en boks på verandaen. Men fremdeles må plasten tømmes i plastsekker som opptar store deler av boden. Når renovasjonsselskapet kommer og tømmer restavfall og plastemballasje hver 4. uke har vi minst to stappa poser plast ved siden av restavfallsdunken med kanskje to poser rest-søppel i. Det meste av søppel er i grunn papir, plast og mat. Restavfallet er jo bare resten. Egentlig skulle vi hatt en egen dunk til plast-avfallet, men vi har nå i alle fall fått oss en mindre dunk til restavfallet.

Fort gjort å kaste alt i restavfall

Jeg tror vi stort sett er gode på avfallshåndtering og gjenvinning i Norge, men vi kan alle bli bedre. Vi er heldige i Bodø som har et renovasjonsselskap som tar samfunnsansvar og gjør sortering av søppel mulig i veldig stor grad. Plastemballasje, papp- og papir, glass- og metall og matavfall henter de gratis hjemme hos hver av oss. I tillegg kan vi kostnadsfritt levere inn spesialavfall, bygningsmaterialer med mer på miljøtorg i Salten.

Iris Salten sier i en artikkel i Iris Nytt at planeten er i ferd med å drukne i plastavfall, og at det vi foretar oss i hverdagen har stor betydning. En holdningsendring må til. Jeg tror forestillingen om at det tar så mye tid å sortere søppel er den største bøygen. Og at vi ikke helt vet hvor i huset vi skal få plass til alle disse søppelbøttene. Søpla må jo ikke stå slik at vi ser den eller at den er sjenerende på noe vis. Da er det visst bedre å få den i restavfallet og ut av huset så fort som mulig.

Jente ser i restavfallsdunken

Hva skal egentlig i restavfallet?

Søppel-stasjon og rutiner

Vi er nøye med å skylle plastemballasjen fra mat hjemme hos oss. Det var en overgang, men nå går det på rutine. Mange jeg har snakket med sier at den største grunnen til at de ikke sorterer plast er at plastavfall lukter. Så lukker de øynene for at plast er en stor miljøtrussel. Miljøtrusselen angår liksom ikke meg og mitt plastavfall. Vel, hvis vi behandler søpla litt bedre så trenger ikke lukt å være et problem. Til ny-huset drømmer vi om å ha en egen godt ventilert søppel-stasjon inne i huset som oppfordrer til sortering også for de minste. Og som gjør sorteringen både enklere og mer hygenisk. Inn til da så finner vi stadig nye måter å få søppel-sorteringen inn i hverdags-rutinen.

Vi har en bio-pose i en krukke på benken slik at den er tilgjengelig for oss ved matlaging. Etter middag kastes vi matavfallet i dunken ute. Vi kommer til å investere i ett par bokashi bøtter og lage matjord av matavfallet vårt om ikke lenge. Vi har en egen boks til papp- og papir under vasken, ved siden av plasten. Glass- og metall emballasje har vi i en boks med lokk på verandaen, ved siden av en mindre boks til restavfallet. Vi er sånn sett heldige som har utgang til verandaen rett ved kjøkkenet. Når boksen med plast er fylt opp tømmer vi den i en større plastsekk i uteboden, hvor den lagres til søppelbilen henter den eller vi selv leverer den inn på miljøtorget.

Kjøpe mindre, kaste mindre

Neste utfordring i heimen blir å begrense mengden søppel. I første omgang vil vi ha fokus på å ta minst mulig plast inn i hus, og kaste minst mulig mat. Vi må kjøpe den maten vi faktisk skal spise, og velge varer uten plastemballasje når det er mulig. Den største utfordringen er faktisk å få to rotehoder til å huske å ta med seg handlenett på butikken, heller enn å kjøpe nye plastposer hver gang. Jeg kjenner allerede at jeg skjemmes litt mer hver gang jeg kjøper en plastpose, så den utfordringen skal jeg nok klare etter hvert.

Sortere.no – Her kan du sjekke ut hva som skal i hvilken søppeldunk.

8 tips for å bruke mindre plast – NRK gir her gode tips til en mer miljøvennlig hverdag med mindre plast.

Katarina Belsom
This Post Has 4 Comments
  1. Det blir mindre lukt av plasten om den etter rengjøring skylles i kaldt vann. Det er bakteriene som lukter og de blir det flere av hvis plasten skylles i varmt vann og oppbevares i varme omgivelser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back To Top